Når man svinger av veien mot Vence for å besøke St. Paul, ligger Colombe d`Or som et vakkert og typisk provencalsk gjestehus ved den store boule-plassen. Og visste man ikke bedre, kunne man komme til å passere en av kunst- og underholdningsverdenens store mysterier. 

For Colombe d´Or har ånd og sjel som gjør stedet til noe helt unikt.

Historien begynte i 1920 da Paul Roux åpnet restauranten "À Robinson."
Men det var først da hans kone, Baptistine, tok hånd om kjøkkenet at ryktene om glade fest-kvelder spredte seg. De endret navnet til "La Colombe d´Or" og åpnet opp for overnatting i 3 små gjesterom. Over inngangsdøren stod det å lese: "Ici on loge à cheval, à pied ou en peinture". (Her kan du overnatte om du kommer til hest, til fots eller med malesaker.")

Paul Rioux hadde en brennende interesse for kunst og stor respekt for malere. Men at La Colombe d`Or skulle bli et møtested for kunstnere som kom for å søke magien i Provence, var nok fjernt fra hans tanker. Men det var hit de kom; Picasso, Chagall, Miró, Matisse, Léger.....Og hadde de ikke økonomisk evne til å gjøre opp for seg, så betalte de med sin egen kunst. Og samlingen vokste og kunstnerne ble etter hvert berømte.

I dag kan man sitte til bords og nyte herlig mat og vin og se på store kunstverk. Riktignok henger en del av kunsten bak glass i dag. Men antagelig er det beskyttende glasset vel så mye et vern for at en glad og overivrig gjest skjødesløst skal slenge vinen i en litt for voldsom skål mot et mesterstykke, som vern mot tyver. Og merkelig nok gjør ikke all denne fantastiske  kunsten sitt til at stedet mister sin hjemlige atmosfære. I dag
er det 3. generasjon Roux som driver La Colombe d´Or, og de mener stor kunst skal glede gjestene, ikke trollbinde dem. 

Flere berømte stamgjester har skrevet i gjesteboken til La Colombe d´Or. Simone Signoret og hennes livs kjærlighet, Yves Montand giftet seg her og var nesten for bofaste å regne. Selv var jeg heldig og opplevde å møte Yves Montand her på mitt aller første besøk for snart 30 år siden. Jeg ble det vi i dag kaller "starstruck". Siden har jeg roet meg, det er jo slik på La Colombe d´Or, man treffer kjente mennesker her og konstanterer bare at de altså også elsker stedet. Her har Jean Paul Sartre og Simone Beauvoir lest aviser og snakket over det deilige lunchbordet. David Niven var hyppig gjest, likeså Marlene Dietrich. I dag skal man ikke bli forskrekket om Roger Moore eller Sophia Loren sitter ved nabobordet. 

Det regnes som ekslusivt og fornemt å spise på La Colombe d´Or. En del gjester har utvilsomt en svært god økonomi. Det fortelles at en slik rik amerikaner inderlig ønsket å kjøpe stedet. Han sendte dagens eier en blank sjekk og bad ham selv føre inn beløpet han skulle ha for La Colombe d´Or. Men eieren sendte ham et kort med en påmalt blomsterbukett og skrev: "Blomstene er til Dem, La Colombe d´Or er til min sønn."

Kommer du her vår, sommer eller høst, anbefaler jeg å sitte på den nydelige terassen til lunch. Det må være Frankrikes flotteste terasse. Menyen til lunch er lik den til middagen om kvelden, bare mye billigere. Og prisene er slett ikke avskrekkende. Og i sesongen må du nyte hvit asparges. De er himmelske. Min personlige favoritt er, hold deg fast, fiskeboller. De smaker som søt musikk for meg. Og hele året må du bare avslutte måltidet med stedets berømte Soufflé flambé au Grand Marnièr.

Vent på meg, Colombe d´Or, jeg kommer snart tilbake, hvisker stamgjestene når de går. Jeg kan vel ikke riktig regnes som stamgjest, men stille sier jeg de samme ordene for meg selv etter hvert besøk. 

Jeg planlegger å legge inn et besøk her til et par av høstens kurs med Provencereiser.  Velkommen til å ta kontakt.

Sør-fransk hilsen fra Sissa 

For en herlig gjeng som kom med Provencereiser til Torill Sæther Krekkes "Inspirasjonskurs i foto og maleri" her i Provence nylig. Noen kjente hverandre. Men som alltid var de fleste aldeles ukjente mennesker som ble rystet sammen til en glad og sammen-sveiset gruppe. 

Det er slik på turene hit at de aller fleste reiser alene og blir raskt en del av et felleskap som umerkelig blir til allerede første dagen. Og slik ble det også denne gangen. Nye bånd knyttes, vennskap oppstår og historier deles rundt langbordet. Det er en sann glede å skape disse turene. Og som alltid ble det også denne gangen sagt at det måltidet er godt som bringer to ukjente sammen. 

Fotografen Torill delte sin kunnskap i å trene øyet opp til å finne det gode motivet og komponere et godt bilde. Så det tok ikke lang tid før jeg følte meg omgitt av ivrige paparazzier. Motivene ble funnet på den vakre eiendommen, i den sjarmerende, provencalske landsbyen og i nærområdene.

Hver morgen spratt deltagerne ut for å fange det gryende lyset når livet på landsbytorget våknet, oppe på klippen hvor det gamle kapellet står, inne i skogen hvor et stort fossefald har fått navnet "Den hemmelige fossen". Bilder ble diskutert og redigert. Og til sist fikk den kreative siden sette sin signatur på egenproduserte malerier. Billedkunstneren Torill nikket begeistret når hver og en delte sine tanker om sitt eget maleri. 

Til siste kveldens vernissage hadde Egge gård i Norge sendt ned sprudlende drikke til oss i Provence. Så vi fikk smake deres "Rose" før den ble til salgs i Norge. Det ble glade dråper i høye stetteglass. Og i dag er sprudlende "Rose" i varehyllene hjemme. 

Tusen takk til Kamille Skaug som delte vakker sang av Puccini med oss. At noen vinduer i landsbyen ble åpnet og vi kunne høre bravo fra utenfor vår egen hage, var nesten litt magisk.

Magasinet "FEELGOOD" of Norway var med på turen og har laget en fin reportasje fra vårt "Inspirasjonskurs i foto og maleri". Magasinet selges hos Narvesen og er i salg nu.
TO AWAKEN ALONE IN A PROVENCAL VILLAGE IS ONE OF THE PLEASANTEST SENSATIONS IN THE WORLD.

Velkommen med til Provence.
Hilsen Sissa

Etter det solgule duftende drysset følger Glycinen, eller blåregnen, hakk i hel med tunge blålilla klaser på naken gren. Det er magisk. Den dufter også, søtt, besnœrende, og når grenene får løv igjen vet vi det er sommer.

Og for de leseglade som ønsker å drømme seg ned igjen en annen gang finnes en unnselig liten bok om fire kvinner som opplever våren ved Middelhavet. "The enchanted April" skrevet av Elisabeth von Arnim i 1921,
er en uventet frisk og sjarmerenede liten historie med masse wisteria.

Og med det, en god tur ned til alle kreative gjester!