Utallige ganger har jeg kjørt mellom Sørlandet og Provence i Sør-Frankrike, de to stedene i verden som nok ligger mitt hjerte aller nærmest. Av alle rutene gjennom Europa som jeg har prøvd, er det fremdeles ikke én som peker seg ut som favoritten. Som oftest har jeg, når jeg stiger ut av bilen ved ankomst og strekker hendene i været, tenkt at denne turen, just denne turen, det var den beste. Men så bruker jeg alltid et par dager på å tenke gjennom turen jeg har tilbakelagt - så kommer minner fra tidligere turer snikende frem i hukommelsen - og så må jeg bare innrømme for meg selv at nei, en favoritt-rute har jeg ikke funnet ennu. Tvert imot er jeg åpen for alle tips jeg kan komme over om herlige europeiske steder som jeg får lyst til besøke. Så legger jeg opp en rute for å få et slikt sted med meg. Og det gjør ingenting om det blir en saftig omvei. Å være underveis er en spennende opplevelse.
Jeg har forstått at for mange er turen mellom Lyon og Middelhavet bare en transportstrekning som skal gjøres unna fortest mulig. Det er synd og skam, for dalen har sin egen temmelig uberørte sjarm, rett utenfor mororveiens autovern.
Châteauneuf-du-Pape er en klynge hus midt i et hav av vinmarker. Det er pavenes vin som allerede på 1300-tallet gjorde stedet kjent langt utenfor landets grenser. Og det skal de ha, bøndene i området gjør alt de kan for å vedlikeholde berømmelsen. Vinslottene tar mere enn gjerne imot besøk og tonen er alltid gjestfri og hyggelig. Og hva er vel bedre enn å stoppe opp for å smake på vinen, ha en god vinprat med de menneskene som har høstet druene og laget vinen, for så å kjøpe med vin som vil få minner til å strømme på den dagen du velger å åpne flasken. Det eneste som nok forventes er en oppriktig interesse for vin, kunnskapen trenger slett ikke være stor. Og det skal Châteauneuf-distriktet ha, det er vanskelig å finne dårlige viner der.
Jeg har forstått at for mange er turen mellom Lyon og Middelhavet bare en transportstrekning som skal gjøres unna fortest mulig. Det er synd og skam, for dalen har sin egen temmelig uberørte sjarm, rett utenfor mororveiens autovern.
Châteauneuf-du-Pape er en klynge hus midt i et hav av vinmarker. Det er pavenes vin som allerede på 1300-tallet gjorde stedet kjent langt utenfor landets grenser. Og det skal de ha, bøndene i området gjør alt de kan for å vedlikeholde berømmelsen. Vinslottene tar mere enn gjerne imot besøk og tonen er alltid gjestfri og hyggelig. Og hva er vel bedre enn å stoppe opp for å smake på vinen, ha en god vinprat med de menneskene som har høstet druene og laget vinen, for så å kjøpe med vin som vil få minner til å strømme på den dagen du velger å åpne flasken. Det eneste som nok forventes er en oppriktig interesse for vin, kunnskapen trenger slett ikke være stor. Og det skal Châteauneuf-distriktet ha, det er vanskelig å finne dårlige viner der.
L´Isle-sur-la-Sorgue ligget som navnet tilsier ved elven Sorgue og er som et lite Venezia p.g.a. alle kanalene. Byen er kjent for sitt frodige Provence-marked med et vell av farger, dufter, smaker og øyenslyst. Det er her man burde ha en stor bil og ikke en Roadster Cabriolet som jeg kjører. Hva man vel ikke kan få lyst på av gamle, nydelige tremøbler, tekstiler, interiørpynt og matprodukter til en helt overkommelig pris. Med vin fra Châteauneuf ,du Pape og mat og en rutete duk fra L´Isle-sur-la Sorgue er det bare å kjøre ut av byen for å finne en vakker plett langs elven og ha verdens deiligste måltid.
Den gamle pavebyen Avignon gir meg ro i sjelen med sine smug, pompøse arkitektur, kunstmuséer og sine vanvittig gode gourmet-restauranter. Her oppdaget jeg for mange år siden et hus fra pavetiden, lent opp mot bymuren og i sin tid bygget til adelsdamen Anne av Bretagne og omgjordt til en restaurant for de store matopplevelser. I en sal med steinbuer og veggdekorasjoner fra 1300 tallet kunne vi nyte Christian Etiennes fargerike kokekunst. Med Rhône-vin som tilbehør og en het og søt muskatvin fra Beaumes-de-Venise til desserten, ble videre kjøring uaktuelt. Heldigvis. Slik oppdaget jeg Hôtel Mirande, et kardinalpalass som i dag er et av Frankrikes vakreste hoteller. Å bo her er dyrt, men å spise i hagen eller i restauranten blir man ikke blakk av. Så kjører jeg heller over elven til Villeneuve-les-Avignon og bor i et av de mindre paléer fra pavetiden til en langt hyggeliger pris for min økonomi.
Den gamle pavebyen Avignon gir meg ro i sjelen med sine smug, pompøse arkitektur, kunstmuséer og sine vanvittig gode gourmet-restauranter. Her oppdaget jeg for mange år siden et hus fra pavetiden, lent opp mot bymuren og i sin tid bygget til adelsdamen Anne av Bretagne og omgjordt til en restaurant for de store matopplevelser. I en sal med steinbuer og veggdekorasjoner fra 1300 tallet kunne vi nyte Christian Etiennes fargerike kokekunst. Med Rhône-vin som tilbehør og en het og søt muskatvin fra Beaumes-de-Venise til desserten, ble videre kjøring uaktuelt. Heldigvis. Slik oppdaget jeg Hôtel Mirande, et kardinalpalass som i dag er et av Frankrikes vakreste hoteller. Å bo her er dyrt, men å spise i hagen eller i restauranten blir man ikke blakk av. Så kjører jeg heller over elven til Villeneuve-les-Avignon og bor i et av de mindre paléer fra pavetiden til en langt hyggeliger pris for min økonomi.
Provencereiser inviterer deg til stevnemøte med mat og vin i Provence torsdag 16. til søndag 19. oktober. Mesterkokken Trond Moi håndplukker kokk fra Bølgen og Moi for matkurset hvor han vil øse av sin kjærlighet til mat og vin over oss. Vi skal lage lunch som skal nytes i slottshagen til det eldste vinslottet i Provence. Og selvfølgelig skal vi ha en lærerik vinsmaking av slottets dekorerte viner. Det blir 3 hele dager fyldt med innsikt, læring og moro i magiske omgivelser. Velkommen inn på siden til www.provencereiser.com eller ring meg på 905 14 310.
På gjensyn, j´espère.
Fransk mat- og vinhilsen fra
Sissa Aabel
På gjensyn, j´espère.
Fransk mat- og vinhilsen fra
Sissa Aabel
RSS Feed