Når man svinger av veien mot Vence for å besøke St. Paul, ligger Colombe d`Or som et vakkert og typisk provencalsk gjestehus ved den store boule-plassen. Og visste man ikke bedre, kunne man komme til å passere en av kunst- og underholdningsverdenens store mysterier. 

For Colombe d´Or har ånd og sjel som gjør stedet til noe helt unikt.

Historien begynte i 1920 da Paul Roux åpnet restauranten "À Robinson."
Men det var først da hans kone, Baptistine, tok hånd om kjøkkenet at ryktene om glade fest-kvelder spredte seg. De endret navnet til "La Colombe d´Or" og åpnet opp for overnatting i 3 små gjesterom. Over inngangsdøren stod det å lese: "Ici on loge à cheval, à pied ou en peinture". (Her kan du overnatte om du kommer til hest, til fots eller med malesaker.")

Paul Rioux hadde en brennende interesse for kunst og stor respekt for malere. Men at La Colombe d`Or skulle bli et møtested for kunstnere som kom for å søke magien i Provence, var nok fjernt fra hans tanker. Men det var hit de kom; Picasso, Chagall, Miró, Matisse, Léger.....Og hadde de ikke økonomisk evne til å gjøre opp for seg, så betalte de med sin egen kunst. Og samlingen vokste og kunstnerne ble etter hvert berømte.

I dag kan man sitte til bords og nyte herlig mat og vin og se på store kunstverk. Riktignok henger en del av kunsten bak glass i dag. Men antagelig er det beskyttende glasset vel så mye et vern for at en glad og overivrig gjest skjødesløst skal slenge vinen i en litt for voldsom skål mot et mesterstykke, som vern mot tyver. Og merkelig nok gjør ikke all denne fantastiske  kunsten sitt til at stedet mister sin hjemlige atmosfære. I dag
er det 3. generasjon Roux som driver La Colombe d´Or, og de mener stor kunst skal glede gjestene, ikke trollbinde dem. 

Flere berømte stamgjester har skrevet i gjesteboken til La Colombe d´Or. Simone Signoret og hennes livs kjærlighet, Yves Montand giftet seg her og var nesten for bofaste å regne. Selv var jeg heldig og opplevde å møte Yves Montand her på mitt aller første besøk for snart 30 år siden. Jeg ble det vi i dag kaller "starstruck". Siden har jeg roet meg, det er jo slik på La Colombe d´Or, man treffer kjente mennesker her og konstanterer bare at de altså også elsker stedet. Her har Jean Paul Sartre og Simone Beauvoir lest aviser og snakket over det deilige lunchbordet. David Niven var hyppig gjest, likeså Marlene Dietrich. I dag skal man ikke bli forskrekket om Roger Moore eller Sophia Loren sitter ved nabobordet. 

Det regnes som ekslusivt og fornemt å spise på La Colombe d´Or. En del gjester har utvilsomt en svært god økonomi. Det fortelles at en slik rik amerikaner inderlig ønsket å kjøpe stedet. Han sendte dagens eier en blank sjekk og bad ham selv føre inn beløpet han skulle ha for La Colombe d´Or. Men eieren sendte ham et kort med en påmalt blomsterbukett og skrev: "Blomstene er til Dem, La Colombe d´Or er til min sønn."

Kommer du her vår, sommer eller høst, anbefaler jeg å sitte på den nydelige terassen til lunch. Det må være Frankrikes flotteste terasse. Menyen til lunch er lik den til middagen om kvelden, bare mye billigere. Og prisene er slett ikke avskrekkende. Og i sesongen må du nyte hvit asparges. De er himmelske. Min personlige favoritt er, hold deg fast, fiskeboller. De smaker som søt musikk for meg. Og hele året må du bare avslutte måltidet med stedets berømte Soufflé flambé au Grand Marnièr.

Vent på meg, Colombe d´Or, jeg kommer snart tilbake, hvisker stamgjestene når de går. Jeg kan vel ikke riktig regnes som stamgjest, men stille sier jeg de samme ordene for meg selv etter hvert besøk. 

Jeg planlegger å legge inn et besøk her til et par av høstens kurs med Provencereiser.  Velkommen til å ta kontakt.

Sør-fransk hilsen fra Sissa 

Velkommen til matkurs med Trond Moi til høsten!

Stedet er Provence, tiden er oktober, vi er i Sissas favorittkjøkken i Cotignac - og vi har fått lokket med oss Trond Moi.
 
Her får vi på nært hold se grepene han bruker, høre hva han sier om råvarene, smake når han smaker og pepre når han peprer.

For å lære mat av Trond Moi er ikke en stiv forelesning, men engasjert og livlig glede over mat. 
Her deles innsikt og kunnskap.

Vi satser på å føle oss mere kompetente og trygge når vi siden kaster oss over Moi-retter i eget kjøkken. 

Wow, hvilken fryd, tenker vi, og får vann i munnen... og gleder oss til den lune Provence-høsten.